Et barn peker på en støvel i en bildebok og sier sko. Den voksne kan nikke, men kan også åpne et lite rom for språk: Ja, det er en støvel. Den holder føttene tørre når det regner. Hvem bruker støvler her? Ordforrådsøvelser med bilder for barn virker best nettopp slik – som korte, varme samtaler der barnet får se, høre, prøve og bruke et nytt ord.

Bilder gjør ikke språkarbeidet mindre viktig. De gjør det mer tilgjengelig. For små barn, barn som lærer norsk, og barn som bruker flere språk i familien, kan et bilde gi en trygg start før ordene sitter. Når bildet knyttes til en opplevelse, en fortelling eller en lek, får ordet langt større sjanse til å bli husket og brukt.

Hvorfor bilder gir ord mening

Et ord er lettere å lære når barnet kan koble det til noe konkret. Et bilde av en fugl kan gi støtte til ordet fugl, men samtalen rundt bildet bygger videre: fuglen flyr, har vinger, bygger rede og kan synge. Slik går barnet fra å kjenne igjen én ting til å forstå hva den er, hva den gjør og hvilke ord som hører sammen.

Dette er særlig nyttig fordi et stort ordforråd ikke bare handler om å kunne navngi ting. Barn trenger også handlingsord, beskrivelser og små ord som forklarer sammenhenger. Et bilde av et barn som balanserer på en stein kan invitere til ord som forsiktig, glatt, falle, over og under. Da blir bildene et utgangspunkt for tenkning, ikke en test med riktige svar.

Gjentakelse har også mye å si. Et barn trenger ofte å møte et nytt ord mange ganger og i ulike situasjoner. Se ordet i et bilde, hør det i en sang, møt det i en fortelling og bruk det på tur til barnehagen. Når den samme ideen kommer tilbake på flere måter, kan barnet gradvis gjøre ordet til sitt eget.

Ordforrådsøvelser med bilder for barn i praksis

Den mest virksomme øvelsen trenger verken utskrift eller lange forberedelser. Velg et bilde som barnet er nysgjerrig på, og bruk litt tid sammen. Følg barnets blikk og svar med ord som er ett lite steg videre enn det barnet allerede sier. Dersom barnet sier katt, kan du si: Ja, en stripete katt. Den strekker seg. Tror du den er trøtt?

Se, vent og sett ord på det dere oppdager

Begynn med å se uten å spørre for mye. Noen barn vil fortelle med en gang, mens andre trenger tid. Pek gjerne, men vent etterpå. Når barnet får noen sekunder til å tenke, øker sjansen for at det selv prøver et ord, en lyd eller en liten setning.

Sett så ord på det dere begge ser. Bruk et tydelig og naturlig språk: Se, paraplyen er blå. Den beskytter mot regnet. Barnet trenger ikke gjenta alt. Det viktigste er at ordene kommer i en meningsfull sammenheng, igjen og igjen.

Gjør ett bilde til en liten fortelling

Et enkelt bilde kan bli starten på en fortelling. Se på et bilde av en buss og spør hva som kan ha skjedd før bussen kom, hvem som skal på, og hvor den kanskje skal. Barnets svar behøver ikke være sannsynlig. Fantasi gir lyst til å snakke, og lyst til å snakke gir flere anledninger til å prøve ord.

Her kan den voksne utvide uten å rette: Barnet sier at bussen skal til månen. Du kan svare at det hadde vært en spennende rombuss. Kanskje den trenger raketter og astronauter. På den måten blir barnets idé tatt på alvor, samtidig som språket vokser.

Let etter ord som hører sammen

I stedet for å øve på tilfeldige enkeltord, kan dere samle ord i små grupper. Et kjøkkenbilde gir ord for mat, redskaper og handlinger. Et vinterbilde gir ord for klær, vær og bevegelse. Når ordene hører sammen, blir de enklere å hente fram senere.

Prøv også å snakke om motsetninger i bildet: stor og liten, våt og tørr, foran og bak, tom og full. Slike ord kan være mindre synlige enn substantiver, men de hjelper barnet med å beskrive verden mer presist.

Bruk bildet før, under og etter en aktivitet

Et bilde av ingredienser kan brukes før dere lager mat. Se hva dere trenger, snakk om å skjære, røre og smake, og finn fram tingene sammen. Etterpå kan dere se på bildet igjen og fortelle hva dere gjorde. Da flytter ordene seg fra skjermen eller boka til barnets egen erfaring.

Det samme kan gjøres med bilder av påkledning, lek på lekeplassen eller en tur til biblioteket. Når språket følger en aktivitet barnet faktisk deltar i, blir øvelsen mindre skolepreget og mer nyttig i hverdagen.

La barnet velge og vise vei

Barn lærer ikke alltid de ordene voksne hadde planlagt. Kanskje er barnet opptatt av gravemaskinen i bakgrunnen, en liten katt på et teppe eller et ansikt som ser redd ut. Følg interessen. Engasjement gjør det lettere å holde oppmerksomheten og gir rikere samtaler enn et fast opplegg der alle må svare det samme.

Dette betyr ikke at voksne skal overlate alt til barnet. Velg gjerne bilder med ord og temaer barnet møter ofte, men la barnets spørsmål avgjøre hvor dere stopper opp. Noen dager passer det å snakke i fem minutter. Andre dager vil barnet høre den samme fortellingen og se de samme bildene flere ganger.

Norsk og morsmål kan få plass ved samme bilde

For flerspråklige familier er bildene en fin bro mellom språkene. Et bilde av et eple er det samme, selv om ordet sies på norsk, arabisk, somali, polsk eller et annet språk familien bruker. Barnet kan få høre begrepene side om side, eller fortelle på det språket som faller lettest først.

Et godt utviklet morsmål står ikke i veien for norsk. Tvert imot kan erfaringer og begreper barnet allerede har, gjøre det lettere å forstå nye norske ord. Når en voksen sier at dette heter eple på norsk, kan barnet koble det til et kjent ord og en kjent smak. Det skaper mestring i stedet for at barnet må begynne helt på nytt.

Det er heller ikke nødvendig å oversette hvert eneste ord. Noen ganger er det naturlig å holde seg til ett språk i en samtale. Andre ganger vil barnet selv veksle. Det viktigste er at barnet får rike samtaler med voksne som lytter, svarer og viser at alle språk i familien har verdi.

Velg bilder som inviterer til samtale

Bilder med mye å oppdage gir ofte mer språk enn rene bildekort. Et myldrebilde, en illustrasjon fra et eventyr eller et bilde fra en kjent hverdagssituasjon kan romme personer, følelser, steder og handlinger. Samtidig kan enkle bildekort være gode når barnet akkurat skal bli kjent med et ord, eller når dere vil sortere og sammenligne.

Kvaliteten på innholdet betyr noe. Barn skal møtes av trygge bilder, fortellinger og aktiviteter som tar dem på alvor, uten reklame som avbryter oppmerksomheten. Gjennom bibliotekets tilgang kan familier bruke Lesekroken som et trygt rom for historier, sanger og visuelle språkaktiviteter der barn kan møte både norsk kulturarv og fortellinger fra ulike deler av verden.

For barnehager, skoler og bibliotek kan de samme bildene brukes på ulike nivåer. Ett barn kan øve på å si bil, mens et annet kan fortelle hvorfor bilen står fast i snøen. Begge deltar i samme aktivitet, uten at noen blir gjort til tilskuer. Det er en styrke i grupper der barn har ulike erfaringer med språk.

Når øvelsen ikke blir en prøve

Det er lett å spørre Hva er dette? igjen og igjen. Spørsmålet kan være nyttig av og til, men hvis hvert bilde blir en kontroll, kan barnet miste lysten til å delta. Bytt gjerne mellom spørsmål, kommentarer og undring. Si for eksempel: Jeg lurer på hvorfor han gjemmer seg, eller Jeg ser noe som er veldig lite. Ser du det også?

Unngå å rette hvert feilord direkte. Dersom barnet sier hund om en rev, kan du svare: Ja, den ligner litt på en hund. Dette er en rev, og den har en stor, buskete hale. Barnet får høre det riktige ordet uten å føle at det har mislyktes.

Barn utvikler språk i ulikt tempo. Noen vil peke lenge før de snakker, andre kan mange ord, men trenger hjelp til å sette dem sammen. Se etter framgang i det små: at barnet følger med lenger, bruker et nytt ord i lek, eller forteller litt mer enn forrige uke.

Neste gang dere åpner en bok, ser et bilde eller venter på bussen, trenger dere ikke gjøre det til en stor økt. Stans ved det barnet legger merke til, gi det et ord og la samtalen få ta den tiden den trenger. Slik kan et bilde bli en liten, trygg invitasjon til å høre til i språket.