Et bildekort med en katt kan være starten på langt mer enn å lære et ord. Barnet kan peke, lage en lyd, fortelle om katten til bestemor eller finne en bok med et lignende bilde. Når dere lurer på hvordan bruke bildekort hjemme, er det derfor lurt å tenke på kortene som en invitasjon til samtale og lek – ikke som en prøve barnet skal bestå.

Bildekort kan passe godt inn i små øyeblikk gjennom dagen: ved frokostbordet, i garderoben, på bussen eller før leggetid. De gir barnet et konkret bilde å feste ord, erfaringer og følelser til. For barn som lærer norsk, samtidig som de bruker ett eller flere språk hjemme, kan kortene også skape en trygg bro mellom språkene.

Hvorfor bildekort virker i hverdagen

Små barn lærer språk gjennom gjentakelser, nærhet og meningsfulle situasjoner. Når et barn ser et bilde av et eple og samtidig hører en voksen si «eple», får ordet støtte fra både syn, lyd og det dere kanskje har på tallerkenen. Gjentas dette på en leken måte, blir ordet gradvis lettere å kjenne igjen og bruke.

Bildekort kan støtte ordforråd, lytteevne og evnen til å fortelle. De kan også gi barn som ikke alltid finner ordene med en gang, en måte å vise hva de tenker på. Et barn kan peke på et kort med vann, sko eller en sint person. Den voksne kan sette ord på budskapet: «Du vil ha vann», «Ja, vi skal ta på sko», eller «Jeg ser at du er sint nå.»

Det er ikke nødvendig å ha mange kort eller gjennomføre lange økter. Tvert imot kan to eller tre kort være nok. Den voksne følger barnets oppmerksomhet og lar leken få ta den tiden den trenger.

Slik bruker dere bildekort hjemme

Begynn med bilder barnet møter ofte. Mat, klær, dyr, kroppsdeler, leker og ting fra huset er gode valg fordi barnet kan se, høre og ofte ta på det dere snakker om. Velg gjerne kort med tydelige bilder og lite som forstyrrer.

Legg ett kort på bordet og si ordet rolig: «Dette er en kopp.» Vent litt. Kanskje barnet ser, peker eller prøver å si ordet. Da kan dere utvide uten å rette på en streng måte: «Ja, kopp. En blå kopp. Vi drikker av koppen.» Slik får barnet høre ordet flere ganger i en naturlig sammenheng.

Når barnet kjenner igjen noen bilder, kan dere gjøre det til en liten leting. «Hvor er skoen?» eller «Kan du finne noe som er rødt?» Pass på at spørsmålene passer barnets alder og språknivå. For noen barn er det nok å peke. Andre liker å beskrive, sammenligne og lage egne historier.

En god tommelfingerregel er å la barnet lykkes ofte. Hvis barnet ikke svarer, kan dere selv peke og si ordet vennlig. Målet er nysgjerrighet og mestring, ikke å teste hvor mye barnet kan.

Knytt kortene til det dere gjør

Bildekort får ekstra mening når de brukes akkurat når ordet trengs. Før dere går ut, kan dere se på kort med jakke, lue og sko. Under matlaging kan dere finne kort for gulrot, skje eller melk. Ved leggetid kan et kort med tannbørste, bok og seng hjelpe barnet med å forstå rekkefølgen i rutinen.

Dette kan være særlig nyttig når hverdagen er travel eller noe er nytt. Barnet får et visuelt holdepunkt, mens den voksne kan bruke få og tydelige ord. Etter hvert kan barnet selv være med på å velge kortene til morgenrutinen eller legge dem i riktig rekkefølge.

Bruk stemmen, kroppen og fantasien

Et bildekort trenger ikke brukes stille ved et bord. Et kort med en hund kan få dere til å bjeffe, krabbe eller finne ut om hunden er stor eller liten. Et kort med regn kan bli til tromming med fingrene på bordet. Når ord kobles til bevegelse, lyd og latter, blir aktiviteten ofte mer engasjerende.

Prøv også å gjøre kortene til en fortelling. Velg for eksempel et barn, en ball og en park. «Hvem har ballen? Hvor skal de? Hva skjer hvis det begynner å regne?» Små fortellinger styrker både fantasi og setningsbygging. Barnet trenger ikke fortelle med hele setninger for å delta. Ett ord, et blikk eller en lyd kan være starten.

Bildekort i familier med flere språk

I flerspråklige familier er det verdifullt at barnet får bruke alle språkene sine. Dere trenger ikke velge mellom norsk og hjemmespråket når dere bruker bildekort. Tvert imot kan dere si ordet på begge språk og la barnet svare på det språket som faller mest naturlig.

Se på et bilde av en banan og si for eksempel: «På norsk heter det banan. Hva sier vi hjemme?» Kanskje barnet svarer med et ord fra hjemmespråket, kanskje det bare lytter. Begge deler er fint. Barn bygger språk over tid, og forståelsen kan være større enn det de klarer å uttrykke akkurat nå.

Det kan være lurt å bruke hjemmespråket i samtaler som handler om følelser, familiehistorier og erfaringer barnet kjenner godt. Et rikt hjemmespråk gir barnet et sterkt grunnlag også når det lærer norsk. Samtidig kan norske ord flettes inn i lek, bøker, sanger og hverdagsrutiner. Språkene konkurrerer ikke om plassen – de kan støtte hverandre.

I Lesekroken kan fortellinger, sanger og språkaktiviteter på norsk og flere andre språk gi nye bilder og ord å snakke videre om hjemme. Når barnet møter et kjent eventyr eller en sang på et språk familien bruker, kan det gi både gjenkjennelse, stolthet og lyst til å delta.

Tilpass aktiviteten til barnet dere har foran dere

Noen barn vil snu kortene, sortere dem etter farge og gå videre. Andre vil sitte lenge med ett bilde og fortelle om alt de ser. Begge måter å utforske på har verdi. Følg interessen i stedet for å holde fast ved en plan.

For de yngste kan dere bruke énkle ord og mange gjentakelser: «Bil. Bil kjører. Brrrum!» For barn som har kommet lenger i språket, kan dere snakke om egenskaper og sammenhenger: «Hva tror du skjer etterpå?» eller «Hvordan ser du at personen er glad?» Et barn i tidlig skolealder kan også skrive første bokstav, lage en egen bildekortbok eller bruke kortene til å gjenfortelle en historie.

Barn med ulike kommunikasjonsbehov kan ha stor nytte av at bilde og ord hører sammen. Likevel erstatter ikke bildekort nær kontakt, lek eller profesjonell oppfølging ved behov. Se kortene som ett av flere verktøy i en varm språkhverdag, der dere også leser, synger, lytter og snakker sammen.

Vanlige fallgruver – og en enklere vei videre

Det er lett å ville lære bort mange ord på kort tid. Men en stor bunke kan bli overveldende, særlig for små barn. Velg heller noen få kort dere vender tilbake til gjennom flere dager. Når ordene er kjent, kan dere bytte ut ett eller to.

En annen fallgruve er å stille spørsmål hele tiden: «Hva er dette? Hva er dette? Hva er dette?» Spørsmål kan være fine, men for mange kan få barnet til å føle at det blir kontrollert. Veksle derfor mellom å undre sammen, kommentere det dere ser og vente på barnets initiativ. «Oi, jeg ser en stor buss» kan åpne mer enn et spørsmål.

Unngå også å rette uttale på en måte som stopper barnet. Hvis barnet sier «tat» for «katt», kan dere svare naturlig: «Ja, en katt!» Barnet hører modellen uten å miste motet. Språkutvikling trenger trygghet for å få plass.

La bildekort bli en del av fellesskapet

De beste stundene med bildekort er ofte de som oppstår litt på siden av planen. Kanskje barnet tar med et kort inn i rollelek, kanskje dere finner den samme tingen på vei til barnehagen, eller kanskje et ord fra kortet dukker opp i en sang. Da har bildet fått liv utenfor kortet.

Sett gjerne kortene et sted barnet kan nå dem selv, og la dem være tilgjengelige som bøker og tegnesaker. Når barnet får velge, peke, gjenta og fortelle på sin egen måte, blir språket en del av leken og hverdagen. Det er i disse små, delte øyeblikkene at ord kan vokse til forståelse, tilhørighet og nye samtaler.