Et barn som ler når «katt» plutselig blir til «hatt», øver på langt mer enn morsomme ord. Med fem rimleker for småbarn kan dere gjøre ventetid, påkledning og rolige stunder om til små språkstunder. Rim gir barn anledning til å høre mønstre i språket, prøve ut lyder og kjenne gleden ved at ord kan passe sammen.

For små barn handler rimlek ikke om å svare riktig hver gang. Det handler om å lytte, gjenta, være nysgjerrig og få være med. Et barn som ennå ikke snakker så mye, kan delta med blikk, kropp, latter, en lyd eller ved å velge mellom to bilder. Derfor passer rim godt både hjemme, i barnehagen, på biblioteket og i familier der det snakkes flere språk.

Hvorfor er rimlek verdifullt for små barn?

Rim gjør språkets lydside tydelig. Når voksne gjentar ord som «mus» og «hus», eller «bil» og «pil», får barnet erfare at slutten av ordene kan høres lik ut. Denne lytteerfaringen kalles ofte språklig bevissthet. Senere kan den støtte barnet når det skal lære bokstaver, forstå hvordan ord er bygd opp og begynne å lese.

Like viktig er samspillet rundt leken. Barn lærer nye ord best når ordene er knyttet til noe de ser, gjør eller kjenner. En tøffel, en ball eller en kopp blir mer interessant når den voksne bruker stemmen, venter på barnets reaksjon og lar leken gjentas. Rim er dessuten lett å huske. Det gjør at barnet kan ta initiativ selv: «Mer rim!» eller «Bil og pil!»

Barn utvikler språk i ulikt tempo. Noen vil raskt komme med egne forslag, mens andre først vil høre det samme rimet mange ganger. Begge deler er verdifull deltakelse. Unngå å rette på barnet midt i leken. Svar heller varmt ved å gjenta det barnet sier og bygg litt videre: «Ja, bil! Bil rimer på pil.»

Fem rimleker for småbarn i hverdagen

1. Rimeposen med kjente ting

Finn en liten pose eller kurv og legg oppi gjenstander barnet kjenner: en bil, en ball, en sko, en kopp, en kloss eller et dyr. Ta opp én ting om gangen, sett ord på den og finn et rimord sammen. Med en sko kan dere for eksempel si «sko – bo», og med en ball kan dere si «ball – troll».

Rimordet trenger ikke alltid være en gjenstand som ligger i posen. For de yngste holder det at du sier to ord med lik lyd på slutten og bruker en enkel rytme: «Sko, bo. Sko, bo.» Etter hvert kan barnet få velge en ting, gjenta det siste ordet eller lete etter to ting som høres nesten like ut.

Denne leken fungerer særlig godt når barnet trenger noe å holde i. Den knytter språk til sanser og bevegelse. For en flerspråklig familie kan dere først si tingen på hjemmespråket og deretter på norsk. Da blir barnets samlede språk en ressurs i leken, ikke noe som må holdes adskilt.

2. Rim mens dere kler på dere

Påkledning kan ta tid, spesielt når små hender vil klare selv. Da kan en enkel rimetekst gjøre situasjonen lettere å være i. Når sokken kommer på, kan dere si: «Sokk på fot, nå går det fort.» Ved jakken kan dere prøve: «Arm i erm, varm og ferm.» Det gjør ingenting om rimet er litt tullete. Barn liker ofte nettopp det uventede.

Lag gjerne et fast lite rim til morgenrutinen eller turdagen. Gjentakelsen gir barnet forutsigbarhet, og ordene blir lettere å forstå fordi handlingen skjer samtidig. Etter noen dager kan du stoppe opp før siste ord: «Sokk på …» Kanskje barnet sier «fot», peker på foten eller bare smiler forventningsfullt. Gi god tid før du fyller inn svaret.

Det er ikke nødvendig at alle setninger rimer perfekt. Rytmen, den gode stemmen og den felles oppmerksomheten har også stor verdi. Målet er ikke en forestilling, men en roligere overgang og et lite øyeblikk med språk sammen.

3. Finn rimet på bildet

Legg fram to eller tre enkle bilder eller bildekort. Du kan tegne selv, bruke bilder fra en bok eller finne fram ting barnet ser i rommet. Begynn med tydelige par, som katt og hatt, mus og hus eller sol og stol. Si ett ord høyt, og spør: «Hvilket av disse høres mest likt ut på slutten?»

For barn under tre år er det ofte nok å legge fram to valg og si ordene sakte. Pek gjerne selv først: «Katt … hatt. Hør, katt og hatt.» Når barnet er større eller mer vant til leken, kan du legge inn et morsomt ord som ikke rimer. «Katt, hatt eller banan?» Latteren når banan kommer inn, er en del av læringen.

Her kan dere også snakke om hva bildene viser. Et barn får ikke bare erfaring med rim, men med begreper, farger, størrelser og fortellinger. «Hvor bor musa? I huset. Kanskje den har på seg en liten hatt?» Slik blir språklek en samtale, ikke en oppgave med fasit.

4. Stopp og fyll inn siste ord

Velg en kort regle, en kjent barnesang eller en setning dere lager selv. Si den med tydelig rytme, men stopp rett før siste ord. «Lille mus i sitt …» Vent et lite øyeblikk. Barnet kan svare «hus», lage en muselyd eller se mot bildet av et hus. Alle reaksjonene kan møtes med glede.

Denne formen for rimlek inviterer barnet til å forutsi hva som kommer. Det trener konsentrasjon og hukommelse, men skal føles som en lek. Hvis barnet ikke svarer, sier du avslutningen selv og tar samme rim igjen senere. Mange små barn trenger å høre en regle flere ganger før de begynner å delta aktivt.

Velg gjerne regler og sanger som barnet allerede forbinder med trygghet. På Lesekroken kan familier møte sanger og fortellinger på norsk og flere andre språk, noe som kan gjøre det lettere å dele en kjent rytme på tvers av språk hjemme. En besteforelder kan synge på ett språk, mens barnet møter en norsk variant i barnehagen. Begge erfaringene gir tilhørighet og språklig rikdom.

5. Rimedans med kropp og stemme

Noen barn lytter best når hele kroppen får være med. Velg to ord som rimer, og bestem en bevegelse til hvert ord. Når du sier «hopp», hopper dere. Når du sier «topp», strekker dere armene høyt over hodet. Med «klapp» og «trapp» kan dere klappe og late som dere går opp en trapp.

Start langsomt og med få ord. Gjenta samme par flere ganger før dere bytter. Etter hvert kan barnet bestemme bevegelsen: Hva skal vi gjøre når vi hører «bil»? Kanskje barnet kjører med armene og dere finner et rimord som «pil». Barnet trenger ikke forstå begrepet rim for å få utbytte av lydene og samspillet.

Rimedans er også en god felleslek i en gruppe. Den krever lite utstyr, og barn med ulike språkferdigheter kan delta på sin måte. Når voksne viser med kroppen, blir ordene lettere å tolke. Samtidig får barna erfare at det er trygt å prøve, også når uttalen ennå ikke er helt på plass.

Slik holder dere rimleken lystbetont

Det viktigste er å følge barnet. To minutter ved stellebordet kan være mer verdifulle enn en lang planlagt aktivitet når barnet er trøtt eller urolig. Velg ord fra barnets egen hverdag: navn på familiemedlemmer, mat, kjøretøy, dyr, klær og leker. Da får rimet mening med en gang.

Bruk gjerne ord som bare nesten rimer, særlig når dere leker på flere språk. Språk har ulike lyder og ulike rytmer, og det er helt fint. Dere kan undre dere sammen: «Disse ordene høres litt like ut. Hva hører du?» En åpen og leken tilnærming gjør at barnet våger å bruke både norsk og hjemmespråket sitt.

Vær oppmerksom på barnets signaler. Hvis barnet begynner å bytte tema, vil gjøre noe annet eller bare vil høre på, er det lov å avslutte. Språkglede vokser best når barnet opplever mestring og nærhet, ikke press. Det samme gjelder i barnehagen og på biblioteket: små grupper, gjentakelser og kjente voksne kan gi rom for at flere tør å delta.

Neste gang dere tar på skoene, venter på bussen eller rydder etter måltidet, kan du prøve ett enkelt ordpar. Kanskje kommer det ikke noe svar med det samme. Men når et lite barn senere ser en katt og roper «hatt!», har dere skapt et språkminne sammen som kan gi lyst til mange flere ord.